Vi valgte å skrive om Forever Young av Alphaville. Alphaville er en tysk gruppe som består av Marian Gold, Frank Mertens og Bernhard Lloyd. Deres sjanger er rock- og synthpop. I 1984 kom deres debutalbum Forever Young med hitene Forever Young, Sounds like a melody og Big in Japan. Selv om de gav ut flere album og sanger senere, ble ingen av dem så suksessfulle som dette første albumet.
Vi syns Forever Young er en blanding av fragment-, konsept- og fortellende musikkvideo. Den passer godt inn med fragmentvideoen fordi kameraet følger bandet nesten hele tiden og fordi den gir oss en rekke overraskelser i form av raske bildeskifter og bilder uten noen sammenhengende handling. Musikkvideoen kan også gå for å være en konseptvideo fordi den formidler en stemning og en fantasi, nemlig fantasien om å være evig ung. Den passer også litt inn som fortellende musikkvideo fordi den, som en helhet, har en sammenhengende handling.
Musikkvideoen har litt forskjellig kamerafokus og det er ikke bare artisten som står i forgrunnen. Helt i begynnelsen får vi en romvirkning når kameraet zoomer inn fra verdensrommet og inn gjennom et vindu på et ”maleri”. Dette maleriet er egentlig folk som enten sover eller er døde, men effekten med ”maleriet” er likevel til stede. Vi får en følelse av noe som ikke er ekte og som ikke lever, noe som er frosset fast. Siden bytter fokuset mellom vokaliste (bandet) og folkene som etter hvert som vokalisten synger, setter seg opp og siden reiser seg og går inn i lyset. Det er mange overraskelser og plutselige klipp, som for eksempel helt i begynnelsen når fokuset skiftes over på vokalisten gjennom det lysende vinduet. Når fokuset skiftes er det i form av et raskt bildeskifte som gjør videoen litt spennende. Det er en tydelig sammenheng mellom tekst, melodi og bilder, men det er likevel sangen og teksten som står i sentrum. Melodi og bilder er med på å forsterke virkningen av sangen/teksten.
Denne musikkvideoen er fra 80-tallet og det eneste som egentlig viser dette århundret, er stilen, håret og fargene. Den helformede dressen i knasjrød med midjebelte er ganske typisk for 80-tallet. Håret er også en frisyre som var veldig populær på denne tiden. Med andre ord kan vi si at selv om det ikke er mye som viser at den ble laget på 80-tallet, kan vi likevel se ganske tydelig når den ble laget.
Temaet i musikkvideoen er veldig tydelig og lett å finne. Temaet er en redsel for å bli gammel og dø. Det spinner mye på de emosjonelle strengene våre med tapte drømmer og ting vi ikke rekker å gjøre fordi vi ikke lenger har muligheten til det når vi blir gammel. Det å godta at man blir eldre blir en problemstilling gjennom hele videoen, og vi får et ultimatum; Dø ung eller leve evig.
Helt i slutten av vår analyse la vi merke til noe vi ikke hadde lagt fokus på tidligere, og det er teksten og hvor vokalisten ser mens han synger. I første verset synger han til oss og han har da, ganske naturlig, blikket rettet inn i kameraet. Han synger om fremtiden og om hvor kort livet er. I andre verset derimot, når folkene har våknet, ser han forbi kameraet og på dem. Han prøver da å fortelle dem og overbevise dem om at det å leve evig ung er det beste alternativet. Gjennom hele andre verset synger han om folks unike plass i livet og om hvor vanskelig det er å bli eldre. Han synger også om tapte drømmer og ting de ikke fikk gjort. Mens han synger begynner folkene å gå inn i lyset til det ukjente evige livet. Helt i slutten på siste linje, ser han igjen på oss og stiller oss et spørsmål; ”Do you really want to live forever?”
Laget av Jenny Marie Aas og Anneli Vinje Erichsen.
Kilder:
Alphaville 1:
http://no.wikipedia.org/wiki/Alphaville
Alphaville 2:
http://www.multinet.no/~jonarne/Hjemmesia/Favorittartister/alphaville/alphaville.htm
Hefte utdelt i timen om musikkvideoer.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar