Kommunikasjon og kultur: ....

Paso Doble - Et aggressivt drama

Dans kan kjenntegnes som ”rytmiske kroppsbevegelser som gjøres med eller uten musikk”(Wikipedia). Dans er en måte å uttrykke seg på og har vært brukt i alle kulturer og land fra tidenes morgen. I noen danseformer finner vi strenge regler og restriksjoner for hvordan dansen skal utføres, mens i andre er det bare fysikkens regler som setter sperrer for hva man kan gjøre.

Paso Doble er en av de mest voldsomme latinske dansene. Denne dansen oppsto i den sørlige delen av Frankrike på begynnelsen av 1900-tallet og ble fort veldig populær. Paso Doble er en dans med to sider, for det er like mye en dans som et skuespill, eller et drama, mellom de to aktørene. Denne dansen hentet all sin inspirasjon fra den spanske tyrefektingen, noe som vises godt, både på stilen, musikken og klærne. Det har blitt antatt at tyrefekting har sin opprinnelse i dyrking og ofring av kveg, og at det oppsto på den iberiske halvøya da den romerske keiseren Claudius la ned forbud mot gladiatorkamper for en periode.

Tradisjonen tro er mannen framstilt som matadoren, mens kvinnen er hans kappe. Mannen skal være sterk og stolt og bruke skarpe og raske bevegelser for å vise verdighet og arroganse. Kvinnen på den andre siden, skal være et instrument i hendene hans som følger hans minste bevegelse. Paso Doble er, i motsetning til de andre latinamerikanske dansene, en mannsdominert dans. Det er ellers vanlig at kvinnen får mye fokus.

I Paso Doble er det veldig vanlig at kvinnen bruker fargerike kjoler, spesielt røde, med et stort, vidt skjørt, mens mannen gjerne bruker den tradisjonelle drakten til matadorene. Med dette i bakhodet kan man trekke en direkte parallell til tyrefektingen. Ikke bare pga matador-drakten, men også pga det vide skjørtet som skal forestille matador-kappen og den røde fargen som sies å være spesielt irritabel for tyren. I senere tid har det blitt bevist at det slett ikke er den røde fargen, men de aggressive bevegelsene med kappen som irriterer tyren. Likevel er uttrykket ”som en rød klut for øynene..” blitt svært vanlig. Rødt er livets farge – fargen på blod og lidenskap, og det kunne vel ikke vært mer passende? På slutten av hver tyrefekting er det en som mister livet i et blodbad, og dette er som regel tyren. Akkurat dette har vært mye omdiskutert i senere tid da dyrenes rettigheter har blitt mer og mer aktuell. På den ene siden mener mange at tyrefektingen bare er en form for tortur og at den burde ha blitt avskaffet for lenge siden. På den andre siden har vi de som har tyrefektingen som en del av sin kultur og som da mener at den har en så stor plass i spansk kultur at det ikke ville væet rett å fjerne den. Tyrefekting er forbudt i de fleste industrialiserte landene, men er desto mer utbredt i de landene hvor det ennå er lovlig.

Det er nettopp dette dramaet mellom matador og tyr som har blitt inspirasjon for Paso Dobleen, som er mer en konkurransedans enn en selskapsdans. Musikken som blir brukt i denne dansen er den samme som blir brukt under selve kampen mellom tyren og matadoren. Gjerne i det øyeblikket matadoren kommer inn eller rett før tyrens dødsøyeblikk. Denne musikken er da, naturlig nok, veldig dramatisk og voldsom, og også dette gjenspeiles i matadorens stolte holdning og sterke bevegelser.

Selv om Paso Doble har sin opprinnelse i Sør-Frankrike og er inspirert av spansk kultur, regnes den som en av de latinamerikanske dansene. Det er nærliggende å tro at dette er pga kolonitida da store deler av Latin-Amerika var lagt under Spania. Vi kan derfor si at det ikke bare er språket som har blitt værende igjen etter at Spania gav slipp på koloniene sine, men også en del av kulturen gjennom dansene.

Alt i alt er Paso Doble en mangesidig dans som forteller en sterk historie mens den blir utført. Den gjenspeiler en stor del av spansk kultur og er på den måten med på å bevare akkurat denne kulturen. Dansen er veldig spennende og det er ikke vanskelig å se for seg en fryktløs matador med sin røde kappe hvis man ser denne dansen bli utført. Jeg syns Paso Dobleen blir desto mer spesiell fordi den faktisk er en uttrykksform for en konkret del i spansk kultur. På den måten blir den foreviget på en veldig spesiell måte som gjør at selv om tyrefektingen en gang skulle blitt avskaffet, vil det likevel bli husket gjennom denne dansen.