....

Paso Doble - Et aggressivt drama

Dans kan kjenntegnes som ”rytmiske kroppsbevegelser som gjøres med eller uten musikk”(Wikipedia). Dans er en måte å uttrykke seg på og har vært brukt i alle kulturer og land fra tidenes morgen. I noen danseformer finner vi strenge regler og restriksjoner for hvordan dansen skal utføres, mens i andre er det bare fysikkens regler som setter sperrer for hva man kan gjøre.

Paso Doble er en av de mest voldsomme latinske dansene. Denne dansen oppsto i den sørlige delen av Frankrike på begynnelsen av 1900-tallet og ble fort veldig populær. Paso Doble er en dans med to sider, for det er like mye en dans som et skuespill, eller et drama, mellom de to aktørene. Denne dansen hentet all sin inspirasjon fra den spanske tyrefektingen, noe som vises godt, både på stilen, musikken og klærne. Det har blitt antatt at tyrefekting har sin opprinnelse i dyrking og ofring av kveg, og at det oppsto på den iberiske halvøya da den romerske keiseren Claudius la ned forbud mot gladiatorkamper for en periode.

Tradisjonen tro er mannen framstilt som matadoren, mens kvinnen er hans kappe. Mannen skal være sterk og stolt og bruke skarpe og raske bevegelser for å vise verdighet og arroganse. Kvinnen på den andre siden, skal være et instrument i hendene hans som følger hans minste bevegelse. Paso Doble er, i motsetning til de andre latinamerikanske dansene, en mannsdominert dans. Det er ellers vanlig at kvinnen får mye fokus.

I Paso Doble er det veldig vanlig at kvinnen bruker fargerike kjoler, spesielt røde, med et stort, vidt skjørt, mens mannen gjerne bruker den tradisjonelle drakten til matadorene. Med dette i bakhodet kan man trekke en direkte parallell til tyrefektingen. Ikke bare pga matador-drakten, men også pga det vide skjørtet som skal forestille matador-kappen og den røde fargen som sies å være spesielt irritabel for tyren. I senere tid har det blitt bevist at det slett ikke er den røde fargen, men de aggressive bevegelsene med kappen som irriterer tyren. Likevel er uttrykket ”som en rød klut for øynene..” blitt svært vanlig. Rødt er livets farge – fargen på blod og lidenskap, og det kunne vel ikke vært mer passende? På slutten av hver tyrefekting er det en som mister livet i et blodbad, og dette er som regel tyren. Akkurat dette har vært mye omdiskutert i senere tid da dyrenes rettigheter har blitt mer og mer aktuell. På den ene siden mener mange at tyrefektingen bare er en form for tortur og at den burde ha blitt avskaffet for lenge siden. På den andre siden har vi de som har tyrefektingen som en del av sin kultur og som da mener at den har en så stor plass i spansk kultur at det ikke ville væet rett å fjerne den. Tyrefekting er forbudt i de fleste industrialiserte landene, men er desto mer utbredt i de landene hvor det ennå er lovlig.

Det er nettopp dette dramaet mellom matador og tyr som har blitt inspirasjon for Paso Dobleen, som er mer en konkurransedans enn en selskapsdans. Musikken som blir brukt i denne dansen er den samme som blir brukt under selve kampen mellom tyren og matadoren. Gjerne i det øyeblikket matadoren kommer inn eller rett før tyrens dødsøyeblikk. Denne musikken er da, naturlig nok, veldig dramatisk og voldsom, og også dette gjenspeiles i matadorens stolte holdning og sterke bevegelser.

Selv om Paso Doble har sin opprinnelse i Sør-Frankrike og er inspirert av spansk kultur, regnes den som en av de latinamerikanske dansene. Det er nærliggende å tro at dette er pga kolonitida da store deler av Latin-Amerika var lagt under Spania. Vi kan derfor si at det ikke bare er språket som har blitt værende igjen etter at Spania gav slipp på koloniene sine, men også en del av kulturen gjennom dansene.

Alt i alt er Paso Doble en mangesidig dans som forteller en sterk historie mens den blir utført. Den gjenspeiler en stor del av spansk kultur og er på den måten med på å bevare akkurat denne kulturen. Dansen er veldig spennende og det er ikke vanskelig å se for seg en fryktløs matador med sin røde kappe hvis man ser denne dansen bli utført. Jeg syns Paso Dobleen blir desto mer spesiell fordi den faktisk er en uttrykksform for en konkret del i spansk kultur. På den måten blir den foreviget på en veldig spesiell måte som gjør at selv om tyrefektingen en gang skulle blitt avskaffet, vil det likevel bli husket gjennom denne dansen.

Kilder:

Dansestiler, Paso Doble:

http://dance.about.com/od/partnerdancestyles/qt/Paso_Doble.htm

11.04-2010

Paso Doble 1:

http://images.google.no/imgres?imgurl=http://www.pbs.org/wgbh/ballroomchallenge/images/programfeature/dances/1007_lg.jpg&imgrefurl=http://www.pbs.org/wgbh/ballroomchallenge/competition-dances.html&usg=__GBapNsj6eTM2Jp_O4XuYIKrKYNs=&h=410&w=322&sz=52&hl=no&start=1&um=1&itbs=1&tbnid=C5v8j4lurdfSrM:&tbnh=125&tbnw=98&prev=/images%3Fq%3Dpaso%2Bdoble%26um%3D1%26hl%3Dno%26tbs%3Disch:1

11.04-2010

Paso Doble 2:

http://en.wikipedia.org/wiki/Pasodoble#Dance

11.04-2010

Latinske danser, Paso Doble:

http://latin-dance.suite101.com/article.cfm/ballroom-latin-dance-research-3--paso-doble

11.04.2010

Tyrefekting:

http://no.wikipedia.org/wiki/Tyrefekting

11.04-2010

Wikipedia:

http://no.wikipedia.org/wiki/Dans

11.04-2010

.....

Forever Young - Alphaville

Vi valgte å skrive om Forever Young av Alphaville. Alphaville er en tysk gruppe som består av Marian Gold, Frank Mertens og Bernhard Lloyd. Deres sjanger er rock- og synthpop. I 1984 kom deres debutalbum Forever Young med hitene Forever Young, Sounds like a melody og Big in Japan. Selv om de gav ut flere album og sanger senere, ble ingen av dem så suksessfulle som dette første albumet.

Vi syns Forever Young er en blanding av fragment-, konsept- og fortellende musikkvideo. Den passer godt inn med fragmentvideoen fordi kameraet følger bandet nesten hele tiden og fordi den gir oss en rekke overraskelser i form av raske bildeskifter og bilder uten noen sammenhengende handling. Musikkvideoen kan også gå for å være en konseptvideo fordi den formidler en stemning og en fantasi, nemlig fantasien om å være evig ung. Den passer også litt inn som fortellende musikkvideo fordi den, som en helhet, har en sammenhengende handling.

Musikkvideoen har litt forskjellig kamerafokus og det er ikke bare artisten som står i forgrunnen. Helt i begynnelsen får vi en romvirkning når kameraet zoomer inn fra verdensrommet og inn gjennom et vindu på et ”maleri”. Dette maleriet er egentlig folk som enten sover eller er døde, men effekten med ”maleriet” er likevel til stede. Vi får en følelse av noe som ikke er ekte og som ikke lever, noe som er frosset fast. Siden bytter fokuset mellom vokaliste (bandet) og folkene som etter hvert som vokalisten synger, setter seg opp og siden reiser seg og går inn i lyset. Det er mange overraskelser og plutselige klipp, som for eksempel helt i begynnelsen når fokuset skiftes over på vokalisten gjennom det lysende vinduet. Når fokuset skiftes er det i form av et raskt bildeskifte som gjør videoen litt spennende. Det er en tydelig sammenheng mellom tekst, melodi og bilder, men det er likevel sangen og teksten som står i sentrum. Melodi og bilder er med på å forsterke virkningen av sangen/teksten.

Denne musikkvideoen er fra 80-tallet og det eneste som egentlig viser dette århundret, er stilen, håret og fargene. Den helformede dressen i knasjrød med midjebelte er ganske typisk for 80-tallet. Håret er også en frisyre som var veldig populær på denne tiden. Med andre ord kan vi si at selv om det ikke er mye som viser at den ble laget på 80-tallet, kan vi likevel se ganske tydelig når den ble laget.

Temaet i musikkvideoen er veldig tydelig og lett å finne. Temaet er en redsel for å bli gammel og dø. Det spinner mye på de emosjonelle strengene våre med tapte drømmer og ting vi ikke rekker å gjøre fordi vi ikke lenger har muligheten til det når vi blir gammel. Det å godta at man blir eldre blir en problemstilling gjennom hele videoen, og vi får et ultimatum; Dø ung eller leve evig.

Helt i slutten av vår analyse la vi merke til noe vi ikke hadde lagt fokus på tidligere, og det er teksten og hvor vokalisten ser mens han synger. I første verset synger han til oss og han har da, ganske naturlig, blikket rettet inn i kameraet. Han synger om fremtiden og om hvor kort livet er. I andre verset derimot, når folkene har våknet, ser han forbi kameraet og på dem. Han prøver da å fortelle dem og overbevise dem om at det å leve evig ung er det beste alternativet. Gjennom hele andre verset synger han om folks unike plass i livet og om hvor vanskelig det er å bli eldre. Han synger også om tapte drømmer og ting de ikke fikk gjort. Mens han synger begynner folkene å gå inn i lyset til det ukjente evige livet. Helt i slutten på siste linje, ser han igjen på oss og stiller oss et spørsmål; ”Do you really want to live forever?”

Vi likte denne sangen og videoen før vi begynte med analysen og nå liker vi den enda bedre, men vi har et litt annet syn på den nå. Etter hvert som vi kom lengre med analysen og fant ut nye ting om sangen, videoen og teksten, fikk vi et annet syn på den fordi den fikk nytt innhold for oss. Sangen er en slik sang som gjerne setter seg på hjernen og man går og synger den hele tiden, men nå som vi forstår den bedre gjør det ikke noe. Vi kom altså ut av denne analysen med mer enn vi hadde tenkt, et nytt syn på en sang som gjorde at vi liker den mer enn da vi begynte.

Laget av Jenny Marie Aas og Anneli Vinje Erichsen.

Kilder:

Alphaville 1:
http://no.wikipedia.org/wiki/Alphaville

Alphaville 2:
http://www.multinet.no/~jonarne/Hjemmesia/Favorittartister/alphaville/alphaville.htm

Hefte utdelt i timen om musikkvideoer.