....

Kautokeino-opprøret
En kald novembermorgen helt nord i Norge kan man såvidt høre fotstegene til 35 personer som går i møte med sin skjebne. De har lenge vært under press og nå skal rettferdigheten skje. De går ned mot bygda og søker med blikket etter sitt mål, handelsmannens hus. De slår inn døra, går inn, finner handelsmannen og tar ham med ut på tunet. De vil at han skal skjønne hvorfor de gjør dette. De blir grepet av sinne av hans arroganse og selvsikkerhet og slår ham i hjel. Det blir et voldsomt tumult da de innser at lensmannen har hørt bråket og kommet for å arrestere gjerningsmennene. De slår også ham i hjel. Siden går de til prestens hus for å vise også ham at de er folk de og, akkurat som alle andre. De pisker presten og hele hans husholdning for den urett som har blitt begått mot dem.
















Hva skjedde egentlig 8. november for snart 218 år siden? Handelsmann Carl Johann Ruth og lensmann Lars Johan Bucht ble drept, og presten Fredrik W. Hvoslef og hans husholdning ble pisket.
Dette fikk store konsekvenser for samene i ettertid. For å få en bedre forståelse må vi se på hva som skjedde før opprøret og hva som utløste det.

-Manglende kristelig betjening i Kautokeino.
-Lars Levi Læstadius ble kjent for sine prekener og sin forståelse for samisk kultur.
-Samene i Kautikeino ble tilhengere av læstadismen; en pietistisk levemåte som gjorde at man kom nærmere Gud gjennom å ha lite av materiell verdi.
-En gruppe samer, opprørsgruppen, tok denne kristendommen for langt. Regnet seg selv som "hellige mennesker" som handlet på vegne av Gud.

-Stengingen av den finsk-russiske grensen skapte mer avstand mellom det samiske samfunnet og øvrigheten.
-Mistet verdifull beiteland og dermed også fortjenesten som kom derfra.
-Større økonomisk gap mellom samen og øvrigheten.

-Sommeren ett år før opprøret.
-Medlemmer fra opprørsgruppen forstyrret en konfirmasjon i Skjervøy og lagde bråk.
-22 tiltalte ble dømt og ble pålagt å være økonomisk ansvarlig for rettsaken.
-Økonomisk ruin for mange.
-Opprøret var kanskje en følge av Skjervøy-hendelsen?

-Representantene for øvrigheten; handelsmannen, lensmannen og presten.
-Handelsmannen handlet med brennevin på en slik måte at det ble en belastning for både enkeltpersoner og hele samfunnet. Han så samiske familier gå til grunne pga brennevinet hans, og gjorde ingenting med det.
-Lensmannen gikk fram på en voldsom måte som rystet hele samfunnet, ikke bare samene. Hadde rømt fra Øvre Torneå i Sverige i frykt for å få straff for å ha gjort underslag i sin tidligere stilling.
-Presten gjorde ingenting for å møte samene på halvveien. Han ville ikke akseptere at de trodde på en annen type kristendom enn ham.

-Mons Somby (27 år), Aslak Hætta (28 år), Ellen Skum (25), Lars Hætta (18) og Henrik Skum (20) ble dømt til døden ved halshugging.
-Bare med de to første ble straffen gjennomført.
-11 stk fikk livsvarig straffearbeid
-15 stk fikk straff fra noen få dager til 12 år.
-3 stk døde før/under rettsaken og fire ble frifunnet.















-Sterke ettervirkninger av opprøret.
-Forsterket fornorskingsprossesser.
-Staten hadde ikke forventet motstand fra de ellers så fredelige samene.
-Ville forhindre ethvert framtidig opprør ved å vise hva som ventet opprørere, død og livsvarig straffearbeid.
-Å snakke samisk på skolen ble forbudt og samiske barn ble ofte sendt på norske kostskoler hvor de ble straffet hardt hvis de våget å snakke samisk.
-Å være same ble noe man skammet seg over.
-Vi tvang dem til å skjemmes over det de ble født til å være.
-Vi fikk dem til å fjerne seg fra sin egen kultur og miste sin identitet.

-Idag er situasjonen bedre, men det er fortsatt mange som ikke vil vedkjenne seg sin samiske slekt.
-Vi har skapt en stereotype av en same som lever nært til naturen med reinene sine. Dette er på mange måter et foreldet syn fordi mange av dagens samer lever på akkurat samme måte som oss.





















-Hvis dette skal forbedres må vi legge fra oss slike gamle forestillinger og være klar over at samene har like stor rett på Norge som vi har, kanskje til og med større rett.
-Viktige hendelser i samisk historie etter opprører i 1852;
-I 1917 ble det første samiske landsmøtet holdt i Trondhjem.
-I 1986 fikk samene sitt eget flagg og fra og med 2004 ble samefolkets dag 6. februar, offentlig flaggdag i hele Norge.
-I 1989 ble Sametinget i Norge åpnet for første gang.
-I 1992 ble norsk og samisk sidestilt som likeverdige språk.
-I 1996 fikk samiske barn rett til å få samisk opplæring i skolen. Året etter ble det utarbeidet en egen samisk læreplan.

Samene har opplevd mye vondt, men har reist seg ut av det hele som et sterkt og selvstendig folk som har like stor rett på sin egen kultur som alle vi andre.

















-Kilder:
Kildene er markert i teksten i tillegg til at jeg brukte heftet Samisk kultur som vi fikk utdelt i en av timene.